Oppgave 1: Teksttolkning

Fader vår, du som er i himmelen!
La ditt navn holdes hellig.
La ditt rike komme.
La din vilje skje på jorden som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere.
Led oss ikke inn i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt, og makten og æren i evighet.
Amen.

Bakgrunn

Den religionen teksten hører hjemme i er Kristendommen. Og teksten har en sentral posisjon i hver gudstjenste der denne blir brukt i felleskap i kirken, gudstjensester og private bønner. Det er litt uklart hvem som har skrevet teksten, men finnes mye argumenter for at Lukas sin er eldst, men det samme om Matteus sin. Det har blitt vanelig og si at Lukas sin har eldst form, men Matteus sin har eldst ordlyd.

Analyse

Teksten kan plasseres under bønn, eller da dikt som kanskje er det nærmeste sjangeren denne kommer. I teksten bønnpriser dem gud og takker ham. Ber om tilgivelse og ber om hjelp. Komposisjonen på teksten er korte settninger.
Det som er sentralt i denne teksten er da gud som omtales som fader vår, andre symboler er ditt hellige navn, evighet, makten og amen.

Budskap

Meningen med teksten er at den inneholder alt vi kan be fader vår om, som viser bredden i denne bønnen. Bønnen omhandler hele livet.
Teksten som en helhet skal gi deg en god følelse etter at du har lettet dine tanker og bønner oven får gud. Og teksten tolkes idag som en bønn som gir deg, tilbedelse, lovprising og omhandler hele livet!

Oppgave 3: Religionenes Dimensjoner

Religionens dimensjoner

Når man skal sammenligne dimensjoner av alle religionene i verden så trenger man et analyse verktøy, eller et oppsett på hvordan man kan gjøre dette.
Ninian Smart har utarbeidet en teori om en vesentlig forståelse av religions begrepet og har ordnet religonenene inn i syv forskjellige dimensjoner:

* Den rituelle dimensjonen
* Opplevelses dimensjonen
* Den materielle og estetiske dimensjonen
* Fortellingsdimensjonen
* Læredimensjonen
* Den etiske dimensjonen
* Den sosiale dimensjonen

Det jeg kommer til å gjøre her nå, er og forklare kort hva de ulike dimensjonene går ut på også sammenlinke de to religionene jeg har valgt som er Hinduismen & Buddhismen.

Den rituelle dimensjonen

Den rituelle dimensjonen er handlingene de troende gjør som er knyttet opp mot religonen sin. Disse handlingene kalles for "Riter".
Når dem utfører disse handlingene i praksis så blir dette kalt for "kult". Kult kan være en bønn, pilegrimsreise, dans, meditasjon og mer.

Når det gjelder Hinduisme så tilber dem gudene sine hjemme eller i et tempel. Det er også mange høytider og store pilegrimsfester.
Når det gjelder Buddhismen så er det slik at de mediterer foran en statue av buddha. De feier buddhas fødsel og drar på pilegrims reiser de også.

Opplevelses dimensjonen

De religiøse følelsene og erfaringene er det som er det viktigste i religionene som de mange troende mener. For å forstå religionenen de troende gjør, må man prøve og fornemme disse følelsene. Den mystiske opplevelsen er det som søker bort den ytre virkleligheten for å oppnå en enhet med det hellige, og oppleves som en dyp glede.

I hinduismen er opplevelses dimensjonen å oppleve av å se og bli sett i møtet med guddommen. De får også dette igjennom det guddeomelige i meditasjon.
Buddhistene vil ha en opplevelse av utilfredshet som følger begjær. Om man får tilfredshet uten begjær, så åpnes dette gjennom meditasjon.

Matteriell og estetisk dimensjon

Denne dimensjonen er lett tilgjengelig fordi vi kan ta og føle på den, samtidig som det er viktig å studere den fordi den gir oss adgang til det som føles ut som inni religonsens innside.

Hinduismen bruker templer som symboliserer et fjell med en hule, og statuer som er kongelige.
Buddhisme bruker da statuer av Buddha i forskjellige posisjoner. Og i templene og klostrene man besøker så skal buddha være i sentrum.

Fortellings dimensjonen

Denne dimensjonen inneholder fortellinger som skaper uttrykk og skaper følelser. Religiøs kunst er vanskleig og skjønne seg på om man ikke kjenner til religionenes fortelling.

Det er fortellinger om gudene i de ulike skriftene, i diktfortellingene og puranaene, som er i Hinduismen.
I Buddhismen, så har de fortellinger om Budddha som bygger på den andre av de tre kurvene.

Lære dimensjonen

Ut ifra fortellinger så har det utviklet seg til religonsens lære. for eksempel at kristne kjenner godt til fortellingene om jesus og de har da lært om hvem han var, hans liv, død og om oppstandelsen.

Hinduismen har en virkelighetsoppfatning som er Dualistisk. Det er at verden består av en guddomelig sjel i en materie som egentlig ikke er virkelighet men en illusjon.
Gudstroen dems er etter verdenssjelen som er brahman og er den upersonlige guddomen, som alle de personlige gudene springer ut ifra. Dette kalles polyteisme.
Synet dem har på mennesket er også dualistisk, de snakker om menneskets sjek som heter atman er guddomelig og bor i en forgjengelig kropp.
Kroppen er tilknyttet klasser og kaster. Og ved handlingene man gjør skaper man god eller dårlig karma som da avgjør hvordan den neste gjenfødelsen skal bli.
De har tre veier som fører til frelse.I hinduismen så skapes verden og går til grunne flere ganger. Begge kjønnene har en guddomelig sjel, og frelsen er det tre veier som fører til.
Hvordan historien er så er den syklisk at verden skapes og går til grunne mane ganger.
Buddhismen derimot, så er virkelighetsoppfastningen dems at det handler om de 4 edle sannhetene om utilfredsheten. Årsaken dens, dens opphør og den åttedelte veien er det som fører til utilfredshetens opphør.
Dårlig karma, er årsaker som begjær som er uvitenhet, grådighet og hat.
I buddhismen finnes det guder, men de har ingen knyttelse til menneskenes frelse, og de ser på det onde som en illusjon.
Alt i mennesket harnen forandring hele tden, og har ingen guddomelig sjel. Kvinner og menn er likestilt og har samme verdi.
Hvis man vil bli frelst og komme til nirvana etter å ha blitt gjenfødt så må man overvinne begjæret.
Historiesynet her er det samme som hinduisme, den er syklisk og verden oppstår og går til grunne mange ganger.

Etisk dimensjon

Å lære om moralen og etikk står nært knyttet til religionen, og grunnen til at etikk skilles ut som en egen dimensjon er fordi det påvirker tilhengernes livsførsel og samfunnet de bor i. Religionsens etikk kan også ha sterk innvirkningpå samfunnets lover og regler.

I hinduismen så er det lagt vekt på felles etikk for familie og godhet. Det finnes en klasse-/kaste spesifikk etikk for hver gruppe.
Buddhistene har tre-fem av den åttedelte veien. Og finnes mye strengere etikk for ordinerte, og nonner har flere regler enn munkene.

Sosial dimensjon


I en religion så er felleskap svært viktig og det er det alle søker. Man kan være ensom munk men knytter seg opp mot den sosiale dimensjonen som da er i et større religiøst felleskap.

i Hinduismen så er felleskap og ekteskap en egen klasse og kaste. Og Høytidene er da forbundet med dette felleskapet. I denne religionen så er kvinner mer urene enn menn.
I buddhismen så har de noe som heter det firedelte felleskapet som inkluderer både leke menn og leke kvinner, munker og nonner.

Disse to religionene er forskjeliige, men har endel like punkter alikevell.

Oppgave 4: Sunni, Sjia og Sufismen er ulike retninger innenfor Islam. Forklar disse.

Islam er den yngste av alle verdensreligionene, og den er knyttet til profeten muhammed som ble født ca 570 år e.kr. Islam er den nest største religionen i verden og har ca 1,3-1,7 milliarder tilhengere. Islam har tre treorettninger som er Sunni-og sjia-islam som er de to hoved gruppene også sufismen. Disse skal jeg ta for meg og forklare litt nærmere om:

Splittelsen mellom sunni og sjia kom av at de var uenige om hvordan man skulle finne fram til lederen for de troende. Sedvane spilte en stor rolle i den gamle arabiske kulturen, så det gjaldt som lov.
For å da velge leder skulle det være lederen for den sterkeste gruppen innen klanen og de hadde da ansvartet hver for seg og finne den best mulige kandidaten.
Blandt noen av tilhengerne om det fram en misnøye om at dette var feil måte og velge leder på. De mente at de neste lederne skulle tilhøre profetens nærmeste familie.

Sunni

85 % av muslimene hører til denne retningen. Denne retningen har heller ikke blitt delt opp i nye troretninger, og det skyldes en metode som ble utviklet på rundt 800-tallet.
Det var da den lærde ash-Shafi la frem et forslag om at man kunne arbeide på en fellesmåte. At når man skal utforme islams lære og lovregler kunne man gjøre dette ifra de fire kildene.
Koranen, Muhammeds sunna, enighet og analogi.

Læren og lovreglene til islam utformes ifra disse fire kildene.
• Koranen som er selvskreven og boka er den viktigste kilden.
• Muhammeds sedvana som er at man skulle være sikre på hva profeten sa og gjorde. Og skal regnes som forpliktende for alle muslimene.
• Muhammed hadde sagt at hvis de troende var enig i fellesskap, kunne de aldri ta feil. Dette var egentlig kun ment for de som var lærde.
• Om problemer dukket opp kunne man løse disse med noe som ligner på den etablerte lære.

Det som har blitt til er at det har utviklet seg fire ulike lovskoler innen sunnittisk islam. Alle arbeider med de fire kildene, men kommer fram til ulike resultater. De er enige med 70 % og uenige med 30% når det gjelder konkrete spørsmål om religionen.

Sjia

Sjia muslimene byttet ut kalif tittelen med imam, noe som betyr leder. De fant sine ledere blandt muhammeds etterfølgere. Selvom den nye lederen ikke ble sett som en profet, så ble han sett på som at han kunne få og formidle ny innsikt.
Denne retningen har også fått sin egen høytid, og heter Ashura som er den vitkigste. Det er her sjiamuslimene husker slaget i Karbala. Denne høytiden er en mneds tid etter pilgrimsreisen.
Sjia har blitt splittet i flere retninger, og imamen skal utpekes av sin forgjenger, og noen ganger ble det da uenighet om hva som var den siste viljen.
Sjia har en hovedrettning den kalles tolver-retningen, grunnen til dette var fordi at det stod fram 12 imamer.
Sjuer retningen har fått navnet sitt på grunn av de lurte på hvem som var den sjuende imanen. Denne retningen mener selv at en viktig del av islams lære skal formidles gjennom hemmelige overleveringer, som bare de invidde kjenner til. Denne retningen finnes på det indiske kontinentet.

Sufismen

Denne retningen opstod etter reaksjoner på de lærdes fokus som gikk på å formulere den rette lære og lovbestemmelser. Sufiene mente at religion handlet om menneskets indre forhold til guddomen. Her ble det lagt vekt på opplevelses dimensjonen av forståelsen på Islam.
Her ble det utviklet nye former for meditasjon som kunne gi dem direkte kontakt med Allah, og de mediterte med et eller flere av hans 99 navn.
Mange av de tidligere sufiene ble anklaget for blasfemi, siden de tok bort grensen mellom mennesket og allah.
Retningen har etterhvert blitt mere akseptert, og dette skyldtes Al-Ghazali. Han var professor i islamsk lære og jus, og han sluttet seg til sufismen og begynte og skrive mellom forholdene. Forholdene han skrev om var islams indre vei som var sufismen, og den ytre vei om læren og pliktene.
Hovedpoenget hans var at islam kunnes praktiseres både på det indre og ytre planet.

Sufismen ble etterhvert større og massebevegelse ble knyttet til store sufimestere.
Det sufimesterne gjorde var og samle store megder med displer eller lærlinger rundt seg selv og lære bort ting eller bare gi bort velsignelse. Noe som heter baraka.
Displiplene besøkte forsatt graven til sufimesteren etter hans død, siden de mente at de forsatt kunne få mesterens baraka.

Oppgave 1: Bildetolkning

Bilde tolkning

Bakgrunn

Etter å ha søkt litt på nettet datt jeg over dette bilde, som fanget meg og jeg syntes var fint. Det var mye fine farger, rolig stemmning og et intersangt bilde som jeg kunne tenke meg og finne ut mere om.

Religionen bilde tilhører er hinduismen, og det er Lakshmi som er en hinduistisk gudinne for rikdom, lys, fred, visdom og lykke. Lakshmi kan også forbindes med hell, skjønnhet og fruktbarhet.
Denne guden har et annet oppdrag som er å være beskytter for byen Kolhapur som er i delstaten Maharasatra.
Mata, som betyr mor blir Lakshmi ofte kalt og hun er en av de høyeste gudinnene.
Raja Ravi Varma, var personen som malte dette bilde. Det kommer ikke noe sted fram nøyaktig når det ble malt men må ha vært i perioden han levde som var fra 1848-1906.
Litt usikker på hva selve bilde blir brukt til, men selve gudinnen Lakshmi kobles opp mot Divali som er lysets fest og er hennes bursdag. Folk tenner da lys utenfor hjemmene sine for å få hennes velsignelse.

Motiv og form

Bildet forestiller en kvinne som er midtpunktet, og hun står på en blomst som flyter på et vann. Bak hun så er det en elefant som bader i vannet mens den tar opp endel blader med snabelen sin. I bakgrunnen så har du fjell og noen trær ved vannkanten. Bak hode hennes virker det som en måne som lyser opp, hun har på seg en krone og en rød kjole med gull effekter. Hun har 4 armer og 2 av dem som peker opp holder hun to blomster.
Bildet har endel symboler som hennes fire hender, lotusblomstene og kjolen.
Det første som fanger oppmerksomheten min når jeg ser på bildet er annsiktet hennes, det er midtpunkt i bilde samtidig som et lys bak hode hennes får det mye bedre fram. Bildet jeg har funnet er veldig fargerikt, men selve orginalen er ikke like klar. Men jeg velger og analysere bildet jeg fant først. Fargene som går igjen er rødt, blått og grønt. Overalt hvor du ser himmelen, vannet eller klærene hennes ser man kontraster på fargene som utgjør skygge og bevegelse. Fargebruken i bilde får meg til å føle meg rolig, virker veldig harmonisk der hun står midt i bilde for er veldig lite uro i bilde.

Budskap

Bilde kan spille på historien om hennes fødsel. Der det hele startet med at elefanten til Indra som var kongen over alle guder, trampet på en blomsterkrans som aldri ville visne. Denne hadde han fått av en hissig mann som het Durvasa. Durvasda ga en forbannelse til indra som gikk ut på at alle gudene skulle miste sine krefter fordi de hadde gjort dem så stolte og forfengelige. Demonene kastet så gudene ut av himmelriket.
Gudene søkte hjelp hos skaperen Brahma som skulle hjelpe dem til å bli udødelige igjen. Gudene måtte kjerne melk for dette, og dette samarbeidet de om.
De guddommelige gavene som dukket opp av sjøen så var det månen og gudinnen Lakshmi. Lakshmi kalles også havets datter, og månen hennes bror siden de ble skapt i sjøen under kjerningen.
Hennes fire hender representerer de fire levemåtene. Dharma/rettferdig skjebne, kama/begjær, artha/rikdom, og moksha som er frigjøring fra gjenfødelsens rundgang.
Bekledningen som er rød symboliserer aktivitet og det gylne på kappen symboliserer velstand.
Det lotusblomsten har sine røtter i gjørma, men den spirer og blomstrer over vann. Samme eksempelet som med menneskene gjjør på jorden. Springer ut av skitten gjørme, men blir en vakker blomst som flyr rundt i rehet og åndelighet.

Buskapet i bilde velger jeg og tolke som at gudinnen Lakshmi er en sterk, viktig og sentral gud i Hinduismen. Hun skal representere rikdom, som kan vises på bilde med smykkene hun har på. Fred, fordi at det er et harmonisk bilde uten mye uro. Og sist men ikke minst skjønnhet .

Livsbudsjett

Livsbudsjett er noe man kan sette opp akkurat nå, men det kommer til å bli forandringer på det etter hvert som livet går. Alle forandrer seg og vet ikke hva som kommer til å skje, så man må ta valg deretter. Selv om jeg hadde lyst til å bli elektriker for 2 år siden så vil jeg ikke fortsatt bli det, nå er det andre valg og tanker som står på agendaen.

Det som er viktig i livet er og ha det bra, og føle at sine med mennesker også har det bra slik at du er lykkelig. Å være lykkelig er jo også forskjell fra person til person, men lykke for meg er at jeg har lykkes i livet og har det bra her og nå. Jeg prøver og planlegge å gjøre så godt jeg kan for fremtiden slik at jeg vil fortsette å ha det bra, men har ingen bekymringer for den.
Selv om jeg føler veldig at jeg tar en dag om gangen og gjør det beste ut av den, og det ender ofte med mye ”up and downs”. Noen dager blir det mye ting som skulle vært gjort som jeg kunne kanskje ha forutsett med bedre planlegging, og dette er noe jeg skal forbedre.

Budsjettet jeg har for fremtiden slik at jeg blir lykkelige er jeg skal bli ferdig med videregående skole, og studere på en høyskole. Planen er noe innenfor markedsføring og skaffe meg en jobb som jeg trives med og med stabil inntekt slik at jeg kan forsørge meg selv og den familien jeg engang kommer til å få.

Religion og Etikk

Hei!
Jeg heter Vegard og dette er min blogg i Religion og Etikk faget på Greåker vgs.
Det kommer til å komme fler innlegg her om mine tanker og meninger fra boken tanker og tro.