Islam er den yngste av alle verdensreligionene, og den er knyttet til profeten muhammed som ble født ca 570 år e.kr. Islam er den nest største religionen i verden og har ca 1,3-1,7 milliarder tilhengere. Islam har tre treorettninger som er Sunni-og sjia-islam som er de to hoved gruppene også sufismen. Disse skal jeg ta for meg og forklare litt nærmere om:
Splittelsen mellom sunni og sjia kom av at de var uenige om hvordan man skulle finne fram til lederen for de troende. Sedvane spilte en stor rolle i den gamle arabiske kulturen, så det gjaldt som lov.
For å da velge leder skulle det være lederen for den sterkeste gruppen innen klanen og de hadde da ansvartet hver for seg og finne den best mulige kandidaten.
Blandt noen av tilhengerne om det fram en misnøye om at dette var feil måte og velge leder på. De mente at de neste lederne skulle tilhøre profetens nærmeste familie.
Sunni
85 % av muslimene hører til denne retningen. Denne retningen har heller ikke blitt delt opp i nye troretninger, og det skyldes en metode som ble utviklet på rundt 800-tallet.
Det var da den lærde ash-Shafi la frem et forslag om at man kunne arbeide på en fellesmåte. At når man skal utforme islams lære og lovregler kunne man gjøre dette ifra de fire kildene.
Koranen, Muhammeds sunna, enighet og analogi.
Læren og lovreglene til islam utformes ifra disse fire kildene.
• Koranen som er selvskreven og boka er den viktigste kilden.
• Muhammeds sedvana som er at man skulle være sikre på hva profeten sa og gjorde. Og skal regnes som forpliktende for alle muslimene.
• Muhammed hadde sagt at hvis de troende var enig i fellesskap, kunne de aldri ta feil. Dette var egentlig kun ment for de som var lærde.
• Om problemer dukket opp kunne man løse disse med noe som ligner på den etablerte lære.
Det som har blitt til er at det har utviklet seg fire ulike lovskoler innen sunnittisk islam. Alle arbeider med de fire kildene, men kommer fram til ulike resultater. De er enige med 70 % og uenige med 30% når det gjelder konkrete spørsmål om religionen.
Sjia
Sjia muslimene byttet ut kalif tittelen med imam, noe som betyr leder. De fant sine ledere blandt muhammeds etterfølgere. Selvom den nye lederen ikke ble sett som en profet, så ble han sett på som at han kunne få og formidle ny innsikt.
Denne retningen har også fått sin egen høytid, og heter Ashura som er den vitkigste. Det er her sjiamuslimene husker slaget i Karbala. Denne høytiden er en mneds tid etter pilgrimsreisen.
Sjia har blitt splittet i flere retninger, og imamen skal utpekes av sin forgjenger, og noen ganger ble det da uenighet om hva som var den siste viljen.
Sjia har en hovedrettning den kalles tolver-retningen, grunnen til dette var fordi at det stod fram 12 imamer.
Sjuer retningen har fått navnet sitt på grunn av de lurte på hvem som var den sjuende imanen. Denne retningen mener selv at en viktig del av islams lære skal formidles gjennom hemmelige overleveringer, som bare de invidde kjenner til. Denne retningen finnes på det indiske kontinentet.
Sufismen
Denne retningen opstod etter reaksjoner på de lærdes fokus som gikk på å formulere den rette lære og lovbestemmelser. Sufiene mente at religion handlet om menneskets indre forhold til guddomen. Her ble det lagt vekt på opplevelses dimensjonen av forståelsen på Islam.
Her ble det utviklet nye former for meditasjon som kunne gi dem direkte kontakt med Allah, og de mediterte med et eller flere av hans 99 navn.
Mange av de tidligere sufiene ble anklaget for blasfemi, siden de tok bort grensen mellom mennesket og allah.
Retningen har etterhvert blitt mere akseptert, og dette skyldtes Al-Ghazali. Han var professor i islamsk lære og jus, og han sluttet seg til sufismen og begynte og skrive mellom forholdene. Forholdene han skrev om var islams indre vei som var sufismen, og den ytre vei om læren og pliktene.
Hovedpoenget hans var at islam kunnes praktiseres både på det indre og ytre planet.
Sufismen ble etterhvert større og massebevegelse ble knyttet til store sufimestere.
Det sufimesterne gjorde var og samle store megder med displer eller lærlinger rundt seg selv og lære bort ting eller bare gi bort velsignelse. Noe som heter baraka.
Displiplene besøkte forsatt graven til sufimesteren etter hans død, siden de mente at de forsatt kunne få mesterens baraka.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar