Oppgave 3: Religionenes Dimensjoner

Religionens dimensjoner

Når man skal sammenligne dimensjoner av alle religionene i verden så trenger man et analyse verktøy, eller et oppsett på hvordan man kan gjøre dette.
Ninian Smart har utarbeidet en teori om en vesentlig forståelse av religions begrepet og har ordnet religonenene inn i syv forskjellige dimensjoner:

* Den rituelle dimensjonen
* Opplevelses dimensjonen
* Den materielle og estetiske dimensjonen
* Fortellingsdimensjonen
* Læredimensjonen
* Den etiske dimensjonen
* Den sosiale dimensjonen

Det jeg kommer til å gjøre her nå, er og forklare kort hva de ulike dimensjonene går ut på også sammenlinke de to religionene jeg har valgt som er Hinduismen & Buddhismen.

Den rituelle dimensjonen

Den rituelle dimensjonen er handlingene de troende gjør som er knyttet opp mot religonen sin. Disse handlingene kalles for "Riter".
Når dem utfører disse handlingene i praksis så blir dette kalt for "kult". Kult kan være en bønn, pilegrimsreise, dans, meditasjon og mer.

Når det gjelder Hinduisme så tilber dem gudene sine hjemme eller i et tempel. Det er også mange høytider og store pilegrimsfester.
Når det gjelder Buddhismen så er det slik at de mediterer foran en statue av buddha. De feier buddhas fødsel og drar på pilegrims reiser de også.

Opplevelses dimensjonen

De religiøse følelsene og erfaringene er det som er det viktigste i religionene som de mange troende mener. For å forstå religionenen de troende gjør, må man prøve og fornemme disse følelsene. Den mystiske opplevelsen er det som søker bort den ytre virkleligheten for å oppnå en enhet med det hellige, og oppleves som en dyp glede.

I hinduismen er opplevelses dimensjonen å oppleve av å se og bli sett i møtet med guddommen. De får også dette igjennom det guddeomelige i meditasjon.
Buddhistene vil ha en opplevelse av utilfredshet som følger begjær. Om man får tilfredshet uten begjær, så åpnes dette gjennom meditasjon.

Matteriell og estetisk dimensjon

Denne dimensjonen er lett tilgjengelig fordi vi kan ta og føle på den, samtidig som det er viktig å studere den fordi den gir oss adgang til det som føles ut som inni religonsens innside.

Hinduismen bruker templer som symboliserer et fjell med en hule, og statuer som er kongelige.
Buddhisme bruker da statuer av Buddha i forskjellige posisjoner. Og i templene og klostrene man besøker så skal buddha være i sentrum.

Fortellings dimensjonen

Denne dimensjonen inneholder fortellinger som skaper uttrykk og skaper følelser. Religiøs kunst er vanskleig og skjønne seg på om man ikke kjenner til religionenes fortelling.

Det er fortellinger om gudene i de ulike skriftene, i diktfortellingene og puranaene, som er i Hinduismen.
I Buddhismen, så har de fortellinger om Budddha som bygger på den andre av de tre kurvene.

Lære dimensjonen

Ut ifra fortellinger så har det utviklet seg til religonsens lære. for eksempel at kristne kjenner godt til fortellingene om jesus og de har da lært om hvem han var, hans liv, død og om oppstandelsen.

Hinduismen har en virkelighetsoppfatning som er Dualistisk. Det er at verden består av en guddomelig sjel i en materie som egentlig ikke er virkelighet men en illusjon.
Gudstroen dems er etter verdenssjelen som er brahman og er den upersonlige guddomen, som alle de personlige gudene springer ut ifra. Dette kalles polyteisme.
Synet dem har på mennesket er også dualistisk, de snakker om menneskets sjek som heter atman er guddomelig og bor i en forgjengelig kropp.
Kroppen er tilknyttet klasser og kaster. Og ved handlingene man gjør skaper man god eller dårlig karma som da avgjør hvordan den neste gjenfødelsen skal bli.
De har tre veier som fører til frelse.I hinduismen så skapes verden og går til grunne flere ganger. Begge kjønnene har en guddomelig sjel, og frelsen er det tre veier som fører til.
Hvordan historien er så er den syklisk at verden skapes og går til grunne mane ganger.
Buddhismen derimot, så er virkelighetsoppfastningen dems at det handler om de 4 edle sannhetene om utilfredsheten. Årsaken dens, dens opphør og den åttedelte veien er det som fører til utilfredshetens opphør.
Dårlig karma, er årsaker som begjær som er uvitenhet, grådighet og hat.
I buddhismen finnes det guder, men de har ingen knyttelse til menneskenes frelse, og de ser på det onde som en illusjon.
Alt i mennesket harnen forandring hele tden, og har ingen guddomelig sjel. Kvinner og menn er likestilt og har samme verdi.
Hvis man vil bli frelst og komme til nirvana etter å ha blitt gjenfødt så må man overvinne begjæret.
Historiesynet her er det samme som hinduisme, den er syklisk og verden oppstår og går til grunne mange ganger.

Etisk dimensjon

Å lære om moralen og etikk står nært knyttet til religionen, og grunnen til at etikk skilles ut som en egen dimensjon er fordi det påvirker tilhengernes livsførsel og samfunnet de bor i. Religionsens etikk kan også ha sterk innvirkningpå samfunnets lover og regler.

I hinduismen så er det lagt vekt på felles etikk for familie og godhet. Det finnes en klasse-/kaste spesifikk etikk for hver gruppe.
Buddhistene har tre-fem av den åttedelte veien. Og finnes mye strengere etikk for ordinerte, og nonner har flere regler enn munkene.

Sosial dimensjon


I en religion så er felleskap svært viktig og det er det alle søker. Man kan være ensom munk men knytter seg opp mot den sosiale dimensjonen som da er i et større religiøst felleskap.

i Hinduismen så er felleskap og ekteskap en egen klasse og kaste. Og Høytidene er da forbundet med dette felleskapet. I denne religionen så er kvinner mer urene enn menn.
I buddhismen så har de noe som heter det firedelte felleskapet som inkluderer både leke menn og leke kvinner, munker og nonner.

Disse to religionene er forskjeliige, men har endel like punkter alikevell.